(Norwegian) Min kone nektes oppholdstillatelse. Forstår ikke UDI hvor absurd dette er? Vi er jo en norsk familie som er kommet hjem til Norge.

Etter 22 år som matematikkprofessor i Singapore, flyttet jeg i sommer hjem til Norge fordi jeg fikk fast jobb på Universitetet i Oslo (UiO).

Jeg er født og oppvokst i Norge, studerte i USA og tok doktorgrad på Berkeley, og bosatte meg i Singapore. Min kone er lærer fra Singapore, og vi har to barn på henholdsvis fem og fire år som har norske pass.

Enkel sak

Helmer Aslaksen

Da jeg hadde fått ansettelsesbrev fra UiO, søkte jeg oppholdstillatelse for min kone. Siden vi tilfredsstiller alle kravene i loven, og hun til og med har hatt oppholdstillatelse her før – da jeg var gjesteforsker ved UiO i 2006 – regnet jeg med at dette ville være årets enkleste sak for Utlendingsdirektoratet (UDI). Det var derfor et sjokk da søknaden ble avslått – UDI mente jeg ikke hadde dokumentert at jeg kan forsørge min kone!

Hvordan kan UDI avslå en søknad om oppholdstillatelse for en lærer fra et land som slår Norge ned i støvlene i internasjonale skoletester, som har vært gift i åtte år og har to barn med en nordmann med fast jobb ved UiO?

Avslagsbrevet fra UDI sa bare at jeg «ikke hadde dokumentert tidligere inntekt» eller «sannsynliggjort fremtidig inntekt» – på tross av at jeg hadde lagt ved selvangivelse fra Singapore for 2010 og ansettelsesbrev fra UiO.

Etter noen telefonsamtaler kom det frem at saksbehandler ikke hadde funnet selvangivelsen min fra Singapore – selv om den sto på listen over nummererte vedlegg – og at han ikke aksepterte ansettelsesbrev uten lønnsslipp. På telefon har han nå innrømmet at selvangivelsen likevel var der. Jeg håpet derfor at han kunne revurdere avslaget umiddelbart.

Men så enkelt er det ikke.

Hjalp ikke

Jeg ønsket at alt skulle være klart da vi kom til Norge, slik at min kone kunne begynne å jobbe, gå på norskkurs og få fastlege. Jeg søkte derfor fra ambassaden i Singapore, og la ved ansettelsesbrevet som dokumentasjon.

Loven krever at jeg kan sannsynliggjøre fremtidig inntekt. Men er det ikke nettopp det et ansettelsesbrev gjør? Mener UDI at jeg ikke kan søke før jeg har flyttet hit, begynt å jobbe, og fått min første lønnsslipp? Da den kom, sendte jeg den straks til UDI, uten at det har hjulpet.

Traumatisk

Kan man ikke forvente at en saksbehandler i UDI tenker seg om: en matematikkprofessor har vel klart å få med riktige vedlegg? Eller i hvert fall la tvilen komme ham til gode og se på listen over vedlegg?

Er ikke ansettelsesbrev fra en statlig institusjon som UiO rimelig god dokumentasjon på «fremtidig inntekt»? Trodde saksbehandleren at jeg ikke hadde tatt jobben likevel? I så fall er vel ikke en lønnsslipp godt nok heller – jobben kan forsvinne i morgen selv om du fikk lønn i går. Og hvis noe er uklart i søknaden, kan vel UDI ta kontakt?

Forstår ikke UDI hvor traumatisk det er for en familie å vente på mors oppholdstillatelse? Forstår de ikke hvor absurd dette er – vi er jo en norsk familie som er kommet hjem til Norge. Forstår ikke UDI hvordan dette svekker tilliten til byråkratiets vurderingsevne?

Oppga feil navn

Dessverre er det ikke første gang vi har problemer med UDI. Da vi bodde her i 2006, fikk min kone riktignok oppholdstillatelse, men saken var ikke slutt med det, for UDI hadde oppgitt navnet hennes på feil måte – UDI er tydeligvis ikke kjent med at kinesere skriver etternavnet først – slik som det står i passet hennes fra Singapore.

Da navnet ble feil, kunne hun ikke registreres i Folkeregisteret, og fikk dermed ikke fastlege eller norskkurs. Heldigvis hadde jeg en forståelsesfull fastlege, så jeg er nok den første mannen i norsk medisinsk historie som har avlagt en positiv graviditetstest.

Denne saken handler om mye mer enn min familie. Vi skal klare oss. Jeg har engasjert advokat, og det er bare et spørsmål om tid før jeg vinner frem. Men jeg er redd for at mange som får et feilvurdert avslag ikke har ressurser til å kjempe mot UDI. De fleste nordmenn trenger heldigvis aldri å forholde seg til UDI.

Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4227683.ece